INGATUN
MINE TJENESTER
konsulent og veileder innen:
Mitt spesialist og interessefelt
Psykososialt arbeidsmiljø
Jeg tilbyr din bedrift
tilpasset oppfølging innen bl.a.:
- Psykologisk trygghet
- Anerkjennende kommunikasjon
- Konflikthåndtering
- Rolleavklaring
- Medarbeiderskap
- Oppfølgingssamtaler i kompliserte sykefravær caser og langvarige konflikter
- Stressmestring
- Mindfulness - oppmerksomhetstrening
METODE:
- Individuell oppfølging
- Gruppeveiledning
- Undervisning
Velkommen til å ta kontakt for en uforpliktende samtale
For din bedrift, vil jeg være din samarbeidspartner på reisen til å skape, videreutvikle og bevare et godt psykologisk arbeidsmiljø. Forskning forteller oss at mennesker som opplever å bli anerkjent, vil yte mer, være mer lojale og kreative og bringe positive ringvirkninger i et arbeidsmiljø. Å anerkjenne hverandre vil fremtre naturlig i et trygt psykologisk arbeidsmiljø.
HVA ER ET PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ?
Å være en del av et arbeidsliv handler blant annet å ta et aktivt ansvar for hvordan man kommuniserer og samhandler med menneskene man omgås med. Det gjelder den verbale – og non-verbale samhandlingen.
De fleste opplever å ha et tilfredsstillende arbeidsmiljø, og når det oppstår diskusjoner eller uenigheter er det løsbart, og skaper ikke negative ringvirkninger ut i arbeidsmiljøet.
Likevel ser man at det ikke alltid er slik i arbeidslivet.
Alle i Norge har rett på et forsvarlig arbeidsmiljø, inkludert et trygt psykososialt arbeidsmiljø (arbeidstilsynet, 2023). Psykososialt arbeidsmiljø kan forståes i to deler. De psykologiske arbeidsfaktorene som handler om opplevelsen av egen arbeidssituasjon og arbeidets innhold. Den andre skildrer de sosiale arbeidsfaktorene, som har søkelys på det mellommenneskelige samspillet på jobb
Produktivitet, helse, arbeidsevne og trivsel påvirkes av de psykososiale faktorene. I Norge forskes det aktivt på å forstå det høye sykefraværet vi har i landet. Forskningen viser til sammenhengen mellom psykososiale arbeidsfaktorer relatert til psykiske plager og muskel og -skjelettsmerter som gir økt risiko for fravær og frafall fra arbeidslivet (Stami, 2021).
Å investere i forebyggende tiltak for å bevare og fremme et psykososialt trygt arbeidsmiljø er både kostnadseffektivt og viser til et klokt lederskap.
Psykologisk trygghet
-
Bedre samarbeid og kommunikasjon
-
Økt læring og vekst
-
Redusert stress
-
Økt trivsel og engasjement
-
Kvalitet og sikkerhet på arbeidsplassen
Hva betyr egentlig "psykologisk trygghet" på en arbeidsplass?
Begrepet psykologisk trygghet har sitt utspring fra professor Amy C. Edmondson (2019) som har drevet omfattende forskning og teoriutvikling om temaet. Psykologisk trygghet handler om hvordan det sosiale klimaet i en gruppe eller organisasjon fortoner seg. Der hvor psykologisk trygghet er etablert, opplever ansatte at det er rom for å være åpne, være feilbarlige, stille spørsmål og gi tilbakemeldinger til hverandre uten være engstelige for at det skal medføre negative sanksjoner. Er arbeidsmiljøet preget av manglende psykologisk trygghet, kan leder og ansatte ofte unngå å dele bekymringer, erfaringer eller ideer, i frykt for negative konsekvenser. Dette kan medføre brudd i tillitsforholdet i arbeidsmiljøet, og kan forringe relasjonene i arbeidsmiljøet.
For å skape en arbeidsplass hvor psykologisk trygghet får plass, fordrer det at leder selv evner å innrømme feil eller feilvurderinger åpent, og vise sine ansatte hvordan det å være feilbarlig også gir læring og vekst. Ledere har et større ansvar i tråd med sin rolle for å skape psykologisk trygghet, men som ansatt har man påvirkningskraft til å fremme tillit og trygghet i arbeidsmiljøet.
Ved å være nysgjerrige på hverandres erfaringer og meninger, og reflektere sammen, kan det sosiale samspillet i organisasjonen gi økt kvalitet i tjenestene man leverer, engasjement, motivasjon, trivsel og læring. Det er løftet spørsmål om arbeidet med å bygge opp psykologisk trygghet på arbeidsplassen er for tidkrevende. Til dette argumenterer Edmondson (2019) med at konsekvensene av å ikke jobbe med å utvikle et trygt arbeidsmiljø, kan ha større ringvirkninger både menneskelig og kostnadsmessig. Psykologisk trygghet ved arbeidsplassen er kun en av flere faktorer for å lykkes som organisasjon. Gjennom å se verdien av og jobbe for psykologisk trygghet på arbeidsplassen, kan det bane vei for andre faktorer som motivasjon, selvtillit eller andre ønskede effekter for arbeidsresultatene.
Hørselshelse i arbeidslivet
Jeg tilbyr rådgivning og veiledning til arbeidsgivere og ansatte om tema hørselshelse på arbeidsplassen:
- Mulighetsvinduet for tilrettelegging på arbeidsplassen
- Hvilke hjelpemidler kan være aktuelle benytte
- Kunnskap og forståelse om hva det vil si å ha nedsatt hørsel, konsekvenser
- Hva kan arbeidsgiver og kolleger bidra med
- Hva kan den/de med nedsatt hørsel selv bidra med
Metode: indviduelle samtaler, gruppe og undervisning
HØRELSEHELSE
I ARBEIDSLIVET
Arbeidsplassen er en viktig sosial arena for mange av oss, og for noen kan arbeidet være den viktigste kilden til anerkjennelse og identitet. Ifølge forskning fra 2020 utført av Oslo Economics, er hørselshemmede arbeidstakere mer utsatt for sykemeldinger, tidligere uførhet eller tidlig pensjonering sammenlignet med resten av befolkningen. I boken "Hørselstap, stress og mestring" av Williams fra 2018, nevnes eksempler på utfordringer som yrkesaktive hørselshemmede ofte opplever, inkludert støyproblemer, manglende sosial støtte, utmattelse og misforståelser i samtaler, samt folk som snakker samtidig.
Hørselstap er ofte en usynlig tilstand, og mange tror feilaktig at bruk av høreapparat gjør at man hører "normalt". Dette er ikke tilfelle, da hvert hørselstap er unikt for den enkelte.
Å håndtere utfordringer knyttet til arbeidslivet handler ikke bare om andres evne til å vise forståelse, men også om den hørselshemmedes villighet til å være åpen om sin situasjon.
Åpenhet kan være utfordrende for noen, men det er nøkkelen til å gi arbeidsgivere og kolleger innsikt i hvordan man best mulig kan tilrettelegge arbeidshverdagen.
Dette krever innsats fra den som er hørselshemmet, ledelsen og kollegene. Det handler om å skape et positivt psykososialt arbeidsmiljø. Når en kollega har brukket benet, er skaden synlig, og det er enklere å tilpasse seg situasjonen, for eksempel ved å tilby en egnet plass i lunsjrommet. Men for en person med nedsatt hørsel er det ofte vanskeligere å få kollegene til å unngå å prate i munnen på hverandre i det samme lunsjrommet.
Det å være åpen om ens hørselshemming gir muligheter. Som hørselshemmet har man rettigheter, inkludert muligheten for tilrettelegging på arbeidsplassen og tilgang til tekniske hjelpemidler fra NAV hjelpemiddelsentralen. Tekniske hjelpemidler på arbeidsplassen kan bidra til å forbedre arbeidshverdagen, men det er også viktig å vurdere "ikke-tekniske hjelpemidler". Dette kan inkludere fleksibel arbeidstid, pauser i løpet av dagen, muligheten til å slippe å ta notater i møter, eget kontor, fast plass i møterom eller muligheten til å jobbe hjemmefra en dag i uken, blant annet.
