INGATUN
Hørselshelse
Hørsel og arbeidsliv
Hørselen er en av våre mest avgjørende sanser for å navigere i verden rundt oss. Den hjelper oss med å utvikle språk og orientere oss i vårt miljø. Hørselen gir oss muligheten til å kommunisere og danne forbindelser med andre mennesker. Den gir oss gleden av å høre lyden av musikk, stemmer, dyrelyder, vinden som suser, regnet som trommer på ruten, og tilstedeværelsen i sosiale situasjoner livet gir oss.
Nedsatt hørsel kan oppstå tidlig eller sent i livet og variere i tapsgrad. Uavhengig av omfanget av hørselstapet, er den subjektive opplevelsen det som setter rammene for hvordan man opplever og fungerer i hverdagen.
For noen kan hørselstap oppleves som stigmatiserende, som om man er for ung til å bruke høreapparat eller å trenge hjelpemidler for å håndtere hverdagen. Noen identifiserer seg ikke med hørselstapet eller føler det er et vanskelig tema å drøfte med arbeidsgivere, venner og familie.
YRKESAKTIV MED NEDSATT HØRSEL
For de som er yrkesaktive, kan hverdagen være ekstra utfordrende da man bruker mye energi på å orientere seg i omgivelsene gjennom dagen, dette skjer ofte som en ubevisst prosess. Mange opplever å kjenne seg utslitt løpet av dagen, og har lite overskudd etter arbeidsdagen til å delta i sosialt med familie og venner.
Studier (Oslo Economics, 2020) viser at personer med nedsatt hørsel ofte møter utfordringer med å møte kravene i arbeidslivet, noe som gjør dem ekstra sårbare for å falle utenfor arbeidsmarkedet tidlig. Det anslås at nedsatt hørsel koster samfunnet 2 milliarder årlig i produksjonstap, og med verdien av livskvalitet er summen opp til 37 milliarder (Oslo Economics, 2020). Arbeidsplassen er for mange en viktig, og for noen den eneste sosial arena, og et sted der man ønsker å oppleve mestring.
Da nedsatt hørsel ofte ikke er synlig, er det opp til den enkelte å ta initiativ for å tilrettelegge hverdagen på arbeidsplassen. Ved å tilrettelegge på arbeidsplassen kan personer med nedsatt hørsel oppnå bedre energihåndtering og øke produktiviteten. Samtidig er det like viktig å sørge for at det en forståelse på arbeidsplassen av hvilken konsekvens nedsatt hørsel kan gi.
Ved å formidle kunnskap om de fysiske og psykiske konsekvensene hørselsnedsetting kan gi, har arbeidsplassen en mulighet til å forebygge sykefravær og skape mer åpenhet og bevissthet om funksjonsnedsettelsen som opptil 1 million nordmenn lever med.
I arbeidslivet møter personer med nedsatt hørsel en rekke usynlige utfordringer. De er mer sensitive for bakgrunnsstøy, spesielt i rom med dårlig akustikk, som har store vindusflater, betonggulv, høyt tak eller åpne kontorlandskap med musikk i bakgrunnen. Andre utfordringer kan inkludere deltakelse i felles lunsjer, møter hvor det forventes aktive diskusjoner, sosiale middager og reiser. Har man nedsatt hørsel kan dette bidra til en følelse av utenforskap, og opplevelse av isolasjon. Disse erfaringene kan for noen strekker seg videre inn i privatlivet, hvor sosiale situasjoner som selskaper, middag ute og å det å delta i kulturlivet blir vanskelig.
Å nå det punktet hvor man selv kan uttrykke sine behov for tilrettelegging på arbeidsplassen kan være en stor utfordring for noen. Man kan være engstelig for å bli fratatt oppgaver man trives med, frykte å være til bry, eller føle at kommunikasjon med lederen er vanskelig.
Hos arbeidsgiver handler det ofte om manglende innsikt i hvilke muligheter som er for tilrettelegging, fra hvem og hvordan kan man få eventuelle hjelpemidler og hva det faktisk innebærer å ha nedsatt hørsel. Det gode nyheten er at det kan iverksettes positive tiltak, og det første skrittet er å åpent samtale om utfordringene og kartlegge hvilke arbeidssituasjoner som krever ekstra energi.
Mulighetsvindu for tilrettelegging på arbeidsplassen
Arbeidsplassen er en viktig sosial arena for mange av oss, og for noen kan arbeidet være den viktigste kilden til anerkjennelse og identitet. Ifølge forskning fra 2020 utført av Oslo Economics, er hørselshemmede arbeidstakere mer utsatt for sykemeldinger, tidligere uførhet eller tidlig pensjonering sammenlignet med resten av befolkningen. I boken "Hørselstap, stress og mestring" av Williams fra 2018, nevnes eksempler på utfordringer som yrkesaktive hørselshemmede ofte opplever, inkludert støyproblemer, manglende sosial støtte, utmattelse og misforståelser i samtaler, samt folk som snakker samtidig.
·Hørselstap er ofte en usynlig tilstand, og mange tror feilaktig at bruk av høreapparat gjør at man hører "normalt". Dette er ikke tilfelle, da hvert hørselstap er unikt for den enkelte.
Å håndtere utfordringer knyttet til arbeidslivet handler ikke bare om andres evne til å vise forståelse, men også om den hørselshemmedes villighet til å være åpen om sin situasjon.
Åpenhet kan være utfordrende for noen, men det er nøkkelen til å gi arbeidsgivere og kolleger innsikt i hvordan man best mulig kan tilrettelegge arbeidshverdagen.
Dette krever innsats fra den som er hørselshemmet, ledelsen og kollegene. Det handler om å skape et positivt psykososialt arbeidsmiljø. Når en kollega har brukket benet, er skaden synlig, og det er enklere å tilpasse seg situasjonen, for eksempel ved å tilby en egnet plass i lunsjrommet. Men for en person med nedsatt hørsel er det ofte vanskeligere å få kollegene til å unngå å prate i munnen på hverandre i det samme lunsjrommet.
Det å være åpen om ens hørselshemming gir muligheter. Som hørselshemmet har man rettigheter, inkludert muligheten for tilrettelegging på arbeidsplassen og tilgang til tekniske hjelpemidler fra NAV hjelpemiddelsentralen. Tekniske hjelpemidler på arbeidsplassen kan bidra til å forbedre arbeidshverdagen, men det er også viktig å vurdere "ikke-tekniske hjelpemidler". Dette kan inkludere fleksibel arbeidstid, pauser i løpet av dagen, muligheten til å slippe å ta notater i møter, eget kontor, fast plass i møterom eller muligheten til å jobbe hjemmefra en dag i uken, blant annet.
JEG TILBYR RÅDGIVNING OG VEILEDNING TIL ARBEIDSGIVERE OM MULIGHETENE FOR TILRETTELEGGING FOR ANSATTE MED NEDSATT HØRSEL.